<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
		>
<channel>
	<title>Kommentarer til Prat</title>
	<atom:link href="http://blogg.difi.no/prat/comments/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://blogg.difi.no/prat</link>
	<description>I klartekst  -  blogg</description>
	<lastBuildDate>Tue, 17 Aug 2010 12:27:46 +0200</lastBuildDate>
	
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
		<item>
		<title>Kommentar til ”I forhold til” – den n-te landeplage av Den brysomme</title>
		<link>http://blogg.difi.no/prat/2009/09/%e2%80%9di-forhold-til%e2%80%9d-%e2%80%93-den-n-te-landeplage/comment-page-1/#comment-1143</link>
		<dc:creator>Den brysomme</dc:creator>
		<pubDate>Tue, 17 Aug 2010 12:27:46 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://verkty.difi.no/prat/?p=525#comment-1143</guid>
		<description>Men å bry seg i forhold til at noen andre bryr seg i forhold til slike ting, er derimot å gjøre en tjeneste i forhold til seg selv?</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Men å bry seg i forhold til at noen andre bryr seg i forhold til slike ting, er derimot å gjøre en tjeneste i forhold til seg selv?</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til I forhold til fokus av Vegard Storsul Opdah</title>
		<link>http://blogg.difi.no/prat/2010/07/i-forhold-til-fokus/comment-page-1/#comment-1090</link>
		<dc:creator>Vegard Storsul Opdah</dc:creator>
		<pubDate>Sun, 01 Aug 2010 11:26:46 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://blogg.difi.no/prat/?p=1280#comment-1090</guid>
		<description>Hahaha! For nokre døme!

Eg tenkte først at dette blogginnlegget måtte vere for mykje av det gode, sidan eit anna blogginnlegg her inne allereie heiter &quot;Fokus i forhold til språk&quot; og har teke opp alt dette, men dette blogginnlegget var verkeleg artig.

Det er flott at referentane gjer ein innsats for å redde klarspråket. Sjølv tykkjer eg &quot;i forhold til&quot; kan vere vanskeleg å tolke i samband med politikk. Politikarar og viktigfolk er &quot;flinkare&quot; enn andre til å bruke &quot;i forhold til&quot; alle andre plassar enn det høvar, og eg måtte sjølv jobbe hardt for å få notata mine i faga rettslære og politikk og menneskerettar på vidaregåande. Om læraren sa &quot;EU er viktig i forhold til NATO&quot;, måtte eg notere &quot;EU er viktig i samband med NATO&quot;. Av og til måtte eg faktisk spørje kva som eigentleg var meint... Huff..</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Hahaha! For nokre døme!</p>
<p>Eg tenkte først at dette blogginnlegget måtte vere for mykje av det gode, sidan eit anna blogginnlegg her inne allereie heiter &#8220;Fokus i forhold til språk&#8221; og har teke opp alt dette, men dette blogginnlegget var verkeleg artig.</p>
<p>Det er flott at referentane gjer ein innsats for å redde klarspråket. Sjølv tykkjer eg &#8220;i forhold til&#8221; kan vere vanskeleg å tolke i samband med politikk. Politikarar og viktigfolk er &#8220;flinkare&#8221; enn andre til å bruke &#8220;i forhold til&#8221; alle andre plassar enn det høvar, og eg måtte sjølv jobbe hardt for å få notata mine i faga rettslære og politikk og menneskerettar på vidaregåande. Om læraren sa &#8220;EU er viktig i forhold til NATO&#8221;, måtte eg notere &#8220;EU er viktig i samband med NATO&#8221;. Av og til måtte eg faktisk spørje kva som eigentleg var meint&#8230; Huff..</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til ”I forhold til” – den n-te landeplage av den eneste</title>
		<link>http://blogg.difi.no/prat/2009/09/%e2%80%9di-forhold-til%e2%80%9d-%e2%80%93-den-n-te-landeplage/comment-page-1/#comment-1067</link>
		<dc:creator>den eneste</dc:creator>
		<pubDate>Tue, 27 Jul 2010 13:01:02 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://verkty.difi.no/prat/?p=525#comment-1067</guid>
		<description>waaat,. hva er dette for en ting å irritere seg over?? slutt å bry deg om slike ting så gjør du deg selv en enorm tjeneste</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>waaat,. hva er dette for en ting å irritere seg over?? slutt å bry deg om slike ting så gjør du deg selv en enorm tjeneste</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Språket skal være ikke et gjerde, men en båt av Anders</title>
		<link>http://blogg.difi.no/prat/2010/02/spraket-skal-v%c3%a6re-ikke-et-gjerde-men-en-bat/comment-page-1/#comment-1056</link>
		<dc:creator>Anders</dc:creator>
		<pubDate>Tue, 20 Jul 2010 09:00:16 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://blogg.difi.no/prat/?p=1057#comment-1056</guid>
		<description>Det er nok ironisk. Budskapet er at feila snarere er helt spiselige frukter av språkutviklinga enn alvorlige problemer (noe som i grove trekk er sant). Men trur forfatteren egentlig sjøl på at alt er like godt, eller er han bare redd for å virke gammeldags? Med å praktisere konformt og regelridd statusbokmål (slik han ellers gjør) og samtidig være øyentjener for de mektige utviklingskreftene, kan han ri to hester på en gang og sikre både sin status i samtida og sitt ettermæle. Dette er standard medielingvistikk, som har avløst skolemestergrammatikken. Skolemestergrammatikken tvinga gjennom riksmålet til fortrengsel for tradisjonelt norsk talemål, og den moteriktige medielingvistikken feier bort de siste restene av det ved hjelp av riksmålets meget selektivt &quot;utviklingsvennlige&quot; arvtager (eller rettere sagt: omvendt). Det ensretta bybokmålet er i virkeligheten utviklingas endemål. Snart, når alle snakker med samme (nasale) røst, er alle er enige om at &quot;sprogutviklingen&quot; var den beste av alle mulige. Slik fungerer darwinisme blant overleverne. 

De såkalte språkfeila er  overflatekrusninger; de trekker oppmerksomheta vekk fra de store endringene og de viktige maktforholda.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Det er nok ironisk. Budskapet er at feila snarere er helt spiselige frukter av språkutviklinga enn alvorlige problemer (noe som i grove trekk er sant). Men trur forfatteren egentlig sjøl på at alt er like godt, eller er han bare redd for å virke gammeldags? Med å praktisere konformt og regelridd statusbokmål (slik han ellers gjør) og samtidig være øyentjener for de mektige utviklingskreftene, kan han ri to hester på en gang og sikre både sin status i samtida og sitt ettermæle. Dette er standard medielingvistikk, som har avløst skolemestergrammatikken. Skolemestergrammatikken tvinga gjennom riksmålet til fortrengsel for tradisjonelt norsk talemål, og den moteriktige medielingvistikken feier bort de siste restene av det ved hjelp av riksmålets meget selektivt &#8220;utviklingsvennlige&#8221; arvtager (eller rettere sagt: omvendt). Det ensretta bybokmålet er i virkeligheten utviklingas endemål. Snart, når alle snakker med samme (nasale) røst, er alle er enige om at &#8220;sprogutviklingen&#8221; var den beste av alle mulige. Slik fungerer darwinisme blant overleverne. </p>
<p>De såkalte språkfeila er  overflatekrusninger; de trekker oppmerksomheta vekk fra de store endringene og de viktige maktforholda.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til ”I forhold til” – den n-te landeplage av Kjetil</title>
		<link>http://blogg.difi.no/prat/2009/09/%e2%80%9di-forhold-til%e2%80%9d-%e2%80%93-den-n-te-landeplage/comment-page-1/#comment-1006</link>
		<dc:creator>Kjetil</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 30 Jun 2010 18:22:24 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://verkty.difi.no/prat/?p=525#comment-1006</guid>
		<description>Helt enig med deg - jeg har lenge irritert meg over det samme, og mener &quot;om&quot; holder lenge i de fleste situasjoner!</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Helt enig med deg &#8211; jeg har lenge irritert meg over det samme, og mener &#8220;om&#8221; holder lenge i de fleste situasjoner!</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Språket skal være ikke et gjerde, men en båt av Lars Finsen</title>
		<link>http://blogg.difi.no/prat/2010/02/spraket-skal-v%c3%a6re-ikke-et-gjerde-men-en-bat/comment-page-1/#comment-996</link>
		<dc:creator>Lars Finsen</dc:creator>
		<pubDate>Sun, 27 Jun 2010 17:56:35 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://blogg.difi.no/prat/?p=1057#comment-996</guid>
		<description>Har vanskelig for å tru at alle skrivefeila var ironisk ment. Hva skulle være hensikten, liksom?</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Har vanskelig for å tru at alle skrivefeila var ironisk ment. Hva skulle være hensikten, liksom?</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til ”I forhold til” – den n-te landeplage av Even Aleksander</title>
		<link>http://blogg.difi.no/prat/2009/09/%e2%80%9di-forhold-til%e2%80%9d-%e2%80%93-den-n-te-landeplage/comment-page-1/#comment-984</link>
		<dc:creator>Even Aleksander</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 23 Jun 2010 23:22:19 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://verkty.difi.no/prat/?p=525#comment-984</guid>
		<description>Meget bra. 

I mange møter og faglige samtaler (jeg er sosionom), misbrukes uttrykket på det groveste. Som deg antar jeg også at synderne selv synes at det høres fornuftig ut. Nesten like irriterende som at alle kommentatorene i fotball VM snakker om &quot;kliniske&quot; avslutninger.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Meget bra. </p>
<p>I mange møter og faglige samtaler (jeg er sosionom), misbrukes uttrykket på det groveste. Som deg antar jeg også at synderne selv synes at det høres fornuftig ut. Nesten like irriterende som at alle kommentatorene i fotball VM snakker om &#8220;kliniske&#8221; avslutninger.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Syk dom for norsk språk av Kjell Arild</title>
		<link>http://blogg.difi.no/prat/2010/06/syk-dom-for-norsk-sprak/comment-page-1/#comment-977</link>
		<dc:creator>Kjell Arild</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 21 Jun 2010 17:45:49 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://blogg.difi.no/prat/?p=1258#comment-977</guid>
		<description>Ja, den var morsom den siste setningen. 

Dere vil at konservativ bruk av sammensatte ord i norsk skal bestå. Det er ok for meg. Jeg er enig - egentlig. Når jeg drar litt på det, er det fordi jeg har nær kontakt eller nærkontakt med meg selv, og jeg har i hele livet slitt med lange ord. 

Det virker som om den historien jeg nå skal fortelle er ganske ukjent. I og med at dere arbeider fremtidens lærere bør dere fortelle den videre. Når en skrivesvak har skrevet &quot;kjøtt&quot; er det helt ok for han å ta en pause før han skriver &quot;meis&quot;. Er det noen som misforstår &quot;kjøtt meis&quot; for en annen fugl?

Er det forskjell på &quot;blå skjell&quot; og &quot;blåskjell&quot;? 

Ja, forskjellen er et mellomrom. Akkurat som det er mellom &quot;forskjell&quot; og &quot;for skjell&quot;, men nå innrømmer jeg at det går utover leseligheten.       

En skal respektere leseren, men leseren må også ha respekt for skriveren. Skriveren kan være like dårlig til å lese som til å skrive og derfor hjelper det ikke om han leser over teksten.

Vi må nok leve med premature tekster formidlet av &quot;hvem som helst&quot; i fremtiden også. 

Slik ville jeg ha delt ordet matematikk-kunnskap. Jeg er veldig usikker på om det er orddeling dere har negative erfaringer med. Egentlig er jeg litt sikker på at dere har like lite i mot orddeling som Astronomer mot orddeling, har det.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Ja, den var morsom den siste setningen. </p>
<p>Dere vil at konservativ bruk av sammensatte ord i norsk skal bestå. Det er ok for meg. Jeg er enig &#8211; egentlig. Når jeg drar litt på det, er det fordi jeg har nær kontakt eller nærkontakt med meg selv, og jeg har i hele livet slitt med lange ord. </p>
<p>Det virker som om den historien jeg nå skal fortelle er ganske ukjent. I og med at dere arbeider fremtidens lærere bør dere fortelle den videre. Når en skrivesvak har skrevet &#8220;kjøtt&#8221; er det helt ok for han å ta en pause før han skriver &#8220;meis&#8221;. Er det noen som misforstår &#8220;kjøtt meis&#8221; for en annen fugl?</p>
<p>Er det forskjell på &#8220;blå skjell&#8221; og &#8220;blåskjell&#8221;? </p>
<p>Ja, forskjellen er et mellomrom. Akkurat som det er mellom &#8220;forskjell&#8221; og &#8220;for skjell&#8221;, men nå innrømmer jeg at det går utover leseligheten.       </p>
<p>En skal respektere leseren, men leseren må også ha respekt for skriveren. Skriveren kan være like dårlig til å lese som til å skrive og derfor hjelper det ikke om han leser over teksten.</p>
<p>Vi må nok leve med premature tekster formidlet av &#8220;hvem som helst&#8221; i fremtiden også. </p>
<p>Slik ville jeg ha delt ordet matematikk-kunnskap. Jeg er veldig usikker på om det er orddeling dere har negative erfaringer med. Egentlig er jeg litt sikker på at dere har like lite i mot orddeling som Astronomer mot orddeling, har det.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Språket skal være ikke et gjerde, men en båt av Kevin</title>
		<link>http://blogg.difi.no/prat/2010/02/spraket-skal-v%c3%a6re-ikke-et-gjerde-men-en-bat/comment-page-1/#comment-914</link>
		<dc:creator>Kevin</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 10 Jun 2010 17:19:31 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://blogg.difi.no/prat/?p=1057#comment-914</guid>
		<description>«i kjølevannet» haha den var best =D 

Fantastiske «skrællemænd».</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>«i kjølevannet» haha den var best =D </p>
<p>Fantastiske «skrællemænd».</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Betydningen av å skrive rett av Lars Elstad</title>
		<link>http://blogg.difi.no/prat/2010/01/betydningen-av-a-skrive-rett/comment-page-1/#comment-887</link>
		<dc:creator>Lars Elstad</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 04 Jun 2010 16:47:15 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://blogg.difi.no/prat/?p=926#comment-887</guid>
		<description>Skaff dere et liv!!! Eller heter det livv:)</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Skaff dere et liv!!! Eller heter det livv:)</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>
