I klartekst – blogg

Det er som en epidemi. Mer smittsom enn forkjølelse. Mer langvarig enn kikhoste. Den spres via Dagsnytt 18. Symptomene er tre små ord som puttes inn i enhver sammenheng og gjør ellers kurante setninger om til meningsløst babbel.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) er hardt rammet. Igår forsøkte han å si kloke og velformulerte ting i Stortingets spontanspørretime om mobbing av jødiske barn.

- Jeg reagerer veldig sterkt i forhold til det som er kommet frem når det gjelder antisemittisk mobbing på norske skoler, sa han.

“Reagerer sterkt i forhold til”? Heldigvis finnes det folk som er vant til å tolke politisk vrøvl. De sitter med A4-blokk og blyant og noterer alt som sies i stortingssalen. I det foreløpige utkastet til referat var Lysbakken et par timer senere oversatt til norsk.

“Jeg reagerer veldig sterkt på det som har kommet fram (…),” sto det i referatet.

Lysbakken forsøkte – etter fattig evne – å formidle hva regjeringen gjør for å styrke kunnskap i skolen om jødeforfølgelse.

- Vi legger fokus på dette i forhold til læremidler, sa han.

Kanskje Lysbakken leser konsulentrapporter til frokost.

“Vi fokuserer på dette med hensyn til læremidler,” fornorsket referentene.

Lysbakken snakket om antidiskrimineringsarbeidet i Norge.

- Det skal være effektivt i forhold til alle grupper som utsettes for diskriminering, sa han.

Det skal “være effektivt overfor alle grupper som utsettes for diskriminering,” sto det i referatet.

Lysbakken ble spurt om situasjonen i barnevernet.

- Det er nødvendig å gå tydelig inn, med vilje til å snu steiner i forhold til organiseringen, sa Lysbakken.

Referentene antok at han mente “vilje til å snu steiner når det gjelder organiseringen”.

Tok det aldri slutt? Nei.

- Denne regjeringen handler i forhold til barnevernet, sa Lysbakken.

Skulle han tas på ordet, betød setningen at sammenlignet med barnevernet, så handler regjeringen. Det var neppe det han mente.

“Denne regjeringen handler når det gjelder barnevernet,” oversatte referentene.

Men så: Hurra! Plutselig brukte han uttrykket omtrent slik det er ment.

- Vi har en mangel i forhold til antallet fosterhjem vi trenger, sa Lysbakken.

“Det er mangel på fosterhjem i forhold til det antallet vi trenger,” skrev referentene.

Tilbakefallet kom raskt.

- Kontantstøtten er et særlig problem i forhold til integrering, sa Lysbakken.

“Kontantstøtten er et særlig problem for integreringen,” skrev referentene.

Referentene satt der like pent som de alltid gjør. Men inne i seg må de ha hatt det vondt. Det var et under at de ikke knuste blyanten i forhold til pulten.

Kjetil Bragli Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv. Han mottok Riksmålsforbundets språkpris Gullpennen i 2010. Artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 18. mars 2010. Alstadheim kan følges på Twitter.